Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    1. sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    2. prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    1. vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    2. skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing

ta på sparket

Tyding og bruk

Sjå: spark
  1. sparke beinveges vidare
    Døme
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
    Døme
    • hen tok utfordringa på sparket

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    1. ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    2. klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    1. utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    2. i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    3. i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten

ta på hælen

Tyding og bruk

ta på sparket, utan førebuing;
Sjå: hæl

på direkten

Tyding og bruk

Sjå: direkte
  1. utan førebuing;
    på sparket
    Døme
    • ta utfordringa på direkten
  2. Døme
    • bli intervjua på direkten
  3. i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
    Døme
    • skåre på direkten

ta på direkten

Tyding og bruk

i fotball: skyte ein sentra ball utan å dempe han; overf: ta på sparket, utan førebuing

bedøve

bedøva

verb

Uttale

bedøˊve

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere kjenslelaus med bedøvingsmiddel
    Døme
    • bedøve tannkjøtet;
    • pasienten vart bedøvd før operasjonen
  2. gjere medvitslaus
    Døme
    • bli bedøvd av sparket i mellomgolvet;
    • bedøve nokon med sovemedisin
  3. gjere sløv og fortumla
    Døme
    • vere bedøvd av rus;
    • bli bedøvd av skrekk