Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins
Artikkelside

volve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫlva

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan gjere trolldom og spå om framtida
Artikkelside

profetisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er særmerkt for profetar eller profetiar;
    forkynnande
    Døme
    • profetisk tale;
    • profetisk visdom
  2. som kan spå om komande ting;
    sannspådd, synsk
    Døme
    • ha profetiske evner
Artikkelside

krystallkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kule av krystall (3)
    Døme
    • han fekk krystallkula for samanlagtsigeren i verdscupen
  2. kule ein ser inn i og prøver å spå om framtida
    Døme
    • spåkona såg inn i krystallkula
Artikkelside

astrologi

substantiv hankjønn

Uttale

astrologiˊ

Opphav

av gresk astrologia ‘stjernekunnskap’

Tyding og bruk

lære om førestilte samband mellom himmellekamane og jorda;
kunsten å spå om framtida og menneskelagnaden ut frå stjernestillinga;
stjernetyding
Artikkelside