Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
179 treff

Nynorskordboka 179 oppslagsord

song

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫngr

Tyding og bruk

  1. det å syngje
    Døme
    • vere glad i song og musikk;
    • undervise i song;
    • fleirstemd song;
    • songen til fuglane
  2. dikt som det høyrer melodi til
    Døme
    • stemme i ein glad song;
    • syngje salmar og songar;
    • koret har øvd inn mange songar
  3. avdeling i eit diktverk
    Døme
    • Iliaden har 24 songar
Artikkelside

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Døme
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Døme
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Døme
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Døme
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng
Artikkelside

vibrato 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vibrato (2

Tyding og bruk

song eller spel med små, hurtige vibreringar i tonen
Døme
  • ho song med ein delikat vibrato
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

rimmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mønster i fordelinga av rim i eit dikt, ein song eller liknande
Døme
  • limericken har rimmønsteret aabba
Artikkelside

v 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for ved (2
Døme
  • song v/Mannskoret
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    2. noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

vekselsong

substantiv hankjønn

Opphav

av veksle

Tyding og bruk

song som vekslar mellom føresongar og kor;
song som vekslar mellom to kor eller røyster
Artikkelside

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing
Artikkelside