Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. ytste, smale del av noko
    Døme
    • selje ein snipp av eigedomen;
    • sitje heilt på snippen av ein benk
  2. laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
    Døme
    • skjorta var for trong i snippen

Faste uttrykk

  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen

snipp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

slips

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk slips; av slippe ‘flik, snipp’

Tyding og bruk

lang tøystrimmel som ein knyter kring halsen under snippane på skjortekragen, og som heng nedover brystet til pynt
Døme
  • bruke skjorte og slips på kontoret

sjalskrage

substantiv hankjønn

Opphav

av sjal

Tyding og bruk

krage (1, 1) utan snipp
Døme
  • ein kjole med sjalskrage

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
  2. Døme
    • så vidt sjå snerten av ein
  3. slag, smekk
    Døme
    • få ein snert av pisken
  4. Døme
    • eit kåseri med satiriske snertar
  5. kraft, klem
    Døme
    • eit slag med snert i
  6. Døme
    • eit innlegg med snert

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 truleg lågtysk in einem snup; av snuppe (2

Tyding og bruk

  1. lite stykke, stubb;
    Døme
    • ikkje lange snuppen
    • brukt som kjæleord (til ein gut eller mann):
      • snuppen min!
  2. i uttrykk
    Døme
    • i ein snuppi ein fei

snapp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

snippeproletariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk white collar proletariat; av snipp (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: brukt skjemtande om underordna funksjonærar og liknande som ikkje har høgare levestandard enn vanlege arbeidarar

snar 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med snare (2

Tyding og bruk

skogholt, snipp av ein skog;
jamfør skogsnar
Døme
  • fuglane kvitra inne i snaret