Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

snøplog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plog til å brøyte snø med
Døme
  • snøfresar og snøplog;
  • setje snøplog med skieneforme ein plog med skiene for å bremse ned farten

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

brøyte

brøyta

verb

Opphav

norrønt breyta; av braut

Tyding og bruk

  1. rydje veg med snøplog
    Døme
    • vegen er brøytt

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trengje seg fram
    • ho brøyter seg fram i bussen
  • brøyte seg gjennom
    trengje seg gjennom
    • båten brøyter seg gjennom tjukk is
  • brøyte seg veg
    trengje seg fram
    • han brøytte seg veg fram til scena

brøytebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil med snøplog

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
form, figur
Døme
  • båtane var nokså like på skap;
  • vere på skap som ein snøplog