Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å slite
;
hardt arbeid
;
strev
Døme
det seige slitet
;
med riv og slit
–
med hardt strev
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
skoslit
;
buksa var blank av slit
mein, verk i kroppsvevet av forrøyning
;
forstrekking
Døme
få eit slit i armen, ryggen
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykke
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 2)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast (
til dømes
med ein skade)
slite seg ut
miste helsa av hardt arbeid
Artikkelside
ruptur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rumpere
‘bryte’
Tyding og bruk
brest
eller
slit, særleg i indre organ
;
til skilnad frå
fraktur
(2)
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
brest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brestr
Tyding og bruk
mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit
;
sprunge
Døme
brest i eit glas
;
få brest i ryggen
lyd av noko som brest
Døme
med brest i røysta
i overført tyding:
feil
(
1
I
, 1)
,
lyte
(
1
I)
,
mangel
(2)
Døme
brest i karakteren
;
ein logisk brest
Artikkelside
oppslitande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som slit
eller
armar ein ut
;
mødesam
,
slitsam
Døme
eit oppslitande arbeid
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merke
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
merke
opp ein stig
;
merke
av på lista kven som er til stades
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
ork
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
‘arbeid, strev’
Tyding og bruk
slit
(1)
,
strev
(1)
Døme
det var eit ork å gjere husarbeidet
kraft, energi, uthald
Døme
eg hadde ikkje ork til ein spurt
Artikkelside
prege
prega
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
setje sitt preg på
;
merkje, forme
;
jamfør
prega
Døme
prege miljøet sitt
;
andletet var prega av slit
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Døme
prege mynt
Artikkelside
okk
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å gje uttrykk for vemod, resignasjon, klage
eller liknande
;
akk
Døme
okk, for eit slit!
okk ja, slik kan det gå!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100