Avansert søk

80 treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • det var eit slit å få varene heim;
    • det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen;
    • vi greidde det med mykje slit og kav
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • buksa var blank av slit
  3. Døme
    • få eit slit i ryggen
  4. verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i;
    smerte
    Døme
    • eit sviande slit i mellomgolvet

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

stivleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere stiv
Døme
  • han slit med stivleik i kroppen om morgonane

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

slitsam

adjektiv

Tyding og bruk

som fører mykje slit (1) og strev med seg;
Døme
  • eit slitsamt arbeid;
  • eg har hatt ein slitsam dag

sliting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kampen var prega av mykje riving og sliting i trøyene;
  • det vart mykje sliting med å få bore opp alle kassene

slitestyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tole slit godt;
det å vere slitesterk
Døme
  • sko med stor slitestyrke

slitesterk

adjektiv

Tyding og bruk

som toler slit;
haldbar mot slit
Døme
  • slitesterke ytterklede;
  • ein slitesterk låt som framleis er populær

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk slijtage; av same opphav som slite (2

Tyding og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Døme
    • det var stor slitasje på maskinane
  2. Døme
    • dei merka slitasjen etter mange år med uvisse

slitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som slit (2 og arbeider mykje
    Døme
    • ein trufast slitar
  2. person som slit (2 på noko