Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

kvesse reiskap med egg (1, 1))
Døme
- ho sliper ljåen med brynet;
- saksa treng å bli slipt snart
glatte;
pusse
Døme
- slipe diamantar;
- vi må slipe sparkelen
- brukt som adjektiv:
  golvet er slipt betong
male trevyrke til tremasse
i overført tyding: finpusse (2)
Døme
- ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

slipe av/bort
1. pusse vekk
  serienummeret på sykkelen var slipt bort
2. fjerne (noko som er uynskt)
  dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
slipe knivane
gjere seg klar til kamp
partia sliper knivane før valkampen

slipe knivane

Tyding og bruk

gjere seg klar til kamp;

Sjå: slipe

Døme

partia sliper knivane før valkampen

sliperi

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

fabrikk eller verkstad som sliper til dømes glas, stein eller trevyrke

- glassliperi
- tresliperi

tresliperi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg som sliper tre (, 2) til tremasse;

jamfør sliperi

knivslipar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sliper knivar
verktøy til å slipe knivar med

glasslipar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sliper glas

glassliperi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verkstad eller fabrikk der dei sliper glas

skjerslipar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk ‘saksslipar’

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som går omkring og sliper sakser og knivar