Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skurdlast, skurlast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. skoren, uhøvla trelast

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller liknande;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noko blir sortert i;
    Døme
    • skurlast av første sortering

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

strø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med strø (3

Tyding og bruk

underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. rundvoren, ikkje reinskoren kant, side (med bork) på skurlast
  2. skurlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist