Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skure

skura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; kanskje samanheng med norrønt skora ‘skure mot’

Tyding og bruk

gni hardt mot noko;
Døme
  • skure golvet;
  • båten skura mot fjøresteinane

Faste uttrykk

  • la det skure
    ikkje gripe inn (endå om noko kjem skeivt ut)
  • skure opp
    gjere reint og blankt

la-skure-mentalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å la ting skure

la det skure

Tyding og bruk

ikkje gripe inn når noko går gale;
Sjå: la, skure

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

hurve

hurva

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide slurvete;
    Døme
    • hurve frå seg arbeidet
  2. gå uvørde (for seg)
    Døme
    • la det hurvela det skure, la det gå som best det kan

gnisse

gnissa

verb

Opphav

av gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trea gnissar mot kvarandre
  2. gje ein fint skjerande eller knirkande lyd;
    kvine veikt
    Døme
    • det gnissa høgt
  3. lage eller vere utsett for gnissingar
    Døme
    • samarbeidet gnissar

gnure

gnura

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar

tvogegras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kråkefot (brukt til å skure med)

svarve

svarva

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’

Tyding og bruk

  1. fare, svinge i ein boge eller sirkel
    Døme
    • hjulet svarvar sakte rundt;
    • svarve or grytaskure or gryta
  2. Døme
    • svarve trefat og bollar

stålull

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fibermasse av stål til å skure eller pusse med
Døme
  • pusse platene på komfyren med stålull