Nynorskordboka
hurve
hurva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hurvaå hurve | hurvar | hurva | har hurva | hurv!hurva!hurve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hurva + substantiv | hurva + substantiv | den/det hurva + substantiv | hurva + substantiv | hurvande |
Tyding og bruk
- arbeide slurvete;
Døme
- hurve frå seg arbeidet
- gå uvørde (for seg)
Døme
- la det hurve – la det skure, la det gå som best det kan