Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

skrot

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘avskore stykke’, av schroten ‘skjere av, sund’

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • det var berre skrot alt i hop;
    • gammalt skrot
  2. brukt som adjektiv: leitt, synd
    Døme
    • det var skrot!

skrote

skrota

verb

Tyding og bruk

  1. lage om til skrot;
    hogge opp
    Døme
    • skrote ein bil
  2. slutte å la gjelde
    Døme
    • skrote ei lov;
    • Stortinget skrota reforma

uvesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. noko forkasteleg eller fælt;
    Døme
    • uvesenet med å leggje att skrot i naturen;
    • få bukt med uvesenet
  2. Døme
    • det er inga grunn til å lage uvesen over ein slik filleting

herk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; samanheng med hark (2

Tyding og bruk

  1. dårlege saker, skrap;
    dårleg gjort arbeid
    Døme
    • dette vart berre noko herk
  2. noko plagsamt
    Døme
    • isjias er noko herk å få
  3. ramp, pøbel

hark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med harke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er berre noko hark
  2. det at noko går tungt eller trått;
    mødesam gang
  3. veikleik, vesaldom, låk tilstand

roterom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom der ein har mykje skrot

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

verdilaus, verdlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan økonomisk verdi (1)
    Døme
    • verdilaust skrot
  2. utan innhald;
    til inga nytte
    Døme
    • verdilause opplysningar;
    • ein verdilaus avtale;
    • ei verdilaus oppfinning;
    • kjenne seg verdilaus