Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
skjold
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skjold
(
2
II)
Tyding og bruk
større flekk
Døme
duken hadde skjoldar etter vasken
;
ei ku med svarte skjoldar
Artikkelside
skjold
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjǫldr
, opphavleg ‘kløyvd trestykke’
Tyding og bruk
plate av tre, metall
eller
plast med handtak på innsida til å dekkje seg med i strid
Døme
ta imot eit hogg med skjoldet
;
politiet var utstyrt med køller og skjold
forsvarar, vern
Døme
du er mitt skjold og verje
våpenskjold
lag som dekkjer
;
skal
Døme
eingong låg Noreg under eit skjold av is
;
sniglar med skjold på ryggen
som etterledd i ord som
ryggskjold
Artikkelside
skjolde
skjolda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage eller setje
skjoldar
(
1
I)
Faste uttrykk
skjolde seg
bli skjoldete
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i kamp, krig
eller
til jakt
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
ha mange soldatar under våpen
–
væpna, stridsbudde soldatar
som etterledd i
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i
overført tyding
:
ordet var det sterkaste våpenet hans
(del av ei)
forsvarsgrein
, våpenslag
Døme
kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
som etterledd i
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
som etterledd i
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside
skilling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skillingr
,
truleg frå
lågtysk
eller
gammalengelsk
;
kanskje
samanheng
med
skjold
(
2
II)
Tyding og bruk
tidlegare nordisk mynteining
Døme
1 dalar = 120 skilling
pengestykke
Døme
tre blanke skillingar
pengar
Døme
tene nokre skillingar
;
bruke skilling
Faste uttrykk
spare på skillingen og la dalaren gå
vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside
krabbe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krabbi
Tyding og bruk
tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet
;
Brachyura
som etterledd i ord som
kongekrabbe
trollkrabbe
taskekrabbe
treanker med steinsøkke
slags heisereiskap
eller
kran
(1)
stakkar
,
tufs
(
1
I)
Faste uttrykk
mate krabben
kaste opp på grunn av sjøsjuke
Artikkelside
tyroksin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
thyreos
‘stort, dørforma skjold’, av
thyra
‘dør’
Tyding og bruk
jodhaldig
hormon
som blir skilt ut frå
skjoldbruskkjertelen
Artikkelside
skiltvakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
, opphavleg ‘vaktpost med skjold’
Tyding og bruk
vaktpost framfor inngangen til offentleg bygning, militærleir eller liknande
Artikkelside
skilt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
skjold
(
2
II)
Tyding og bruk
plate eller tavle med reklame
eller
opplysning(ar)
Døme
eit skilt som viste parkering forbode
som etterledd i ord som
prøveskilt
reklameskilt
trafikkskilt
vegskilt
plate rundt nøkkelhol og dørhandtak
Artikkelside
ecu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ekyˊ
Opphav
opphavleg
latin
scutum
‘skjold’
Tyding og bruk
tidlegare valutaeining i EU, avløyst av
euro
i 1999
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100