Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

skare 3

skara

verb
kløyvd infinitiv: skara

Opphav

av skar (1

Tyding og bruk

klippe av den svartbrende delen av veiken på eit lys
Artikkelside

skare 4

skara

verb
kløyvd infinitiv: skara

Opphav

norrønt skara; av skar (3

Tyding og bruk

leggje, stille tett i hop i ei rad
Artikkelside

skare 5

skara

verb
kløyvd infinitiv: skara

Opphav

kanskje samanheng med skarre (1

Tyding og bruk

samle og grave oske over glør på ein eldstad
Artikkelside

skare 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

fast, hard skorpe på snø
Døme
  • det fraus på og vart skare på snøen
Artikkelside

skare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skari, frå lågtysk; samanheng med skjere (3 opphavleg ‘noko avskore, avdeling’

Tyding og bruk

samling av menneske;
flokk, hop
Døme
  • store skarar av vandrarar har funne vegen dit
Artikkelside

styresnø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snølag (på skare) som gjer det lett å styre på ski
Døme
  • håpe på fin styresnø
Artikkelside

skareføre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skare (1 og føre (1

Tyding og bruk

føre med hardfrosen skorpe på snøen eller med hard kornsnø
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside