Avansert søk

82 treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Tyding og bruk

levande vesen
Døme
  • alle skapningar på jorda;
  • ein underleg skapning

slengete

adjektiv

Tyding og bruk

som har laus og slapp haldning;
Døme
  • ein lang, slengete skapning

tofoting, toføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toføtt skapning
Døme
  • reven kjende teven av tofoting

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting

timid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin timidus ‘redd’

Tyding og bruk

redd av seg;
Døme
  • ho er ein timid liten skapning

seiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller skapning som er seig (4) og uthaldande
Døme
  • han er ein skikkeleg seiging på lange distansar;
  • skjelpadder er nokre seigingar

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenking;
jamfør fornuft (2)
Døme
  • mennesket er eit fornuftsvesen

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av