Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
skalle
3
III
skalla
verb
Vis bøying
Opphav
av
skalle
(
1
I)
Tyding og bruk
støyte med panna
;
jamfør
springskalle
Døme
skalle nokon i andletet
;
ho skalla ballen i mål
Artikkelside
skalle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skalli
;
samanheng
med
skål
(
1
I)
Tyding og bruk
hovud på dyr eller menneske
Døme
barbere skallen
;
bukken fekk ei kule i skallen
hovud som sete for tankar og vit
;
jamfør
hovud
(3)
Døme
ha lite vit i skallen
panne
(
2
II)
Døme
ha rukker i skallen
;
flytte brillene opp i skallen
støyt med panna
;
jamfør
springskalle
Døme
gje nokon ein skalle
tørr, steinete jordrygg
banke
(
1
I
, 1)
i sjøen
Artikkelside
skalle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skalle
(
1
I)
, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’
Tyding og bruk
vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
samiske skallar
Artikkelside
panne
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
panne
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste og fremste del av hovudet
;
skalle
(
1
I)
Døme
få eit slag i panna
;
han rynka panna
Artikkelside
blese
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bles
panne
(
2
II)
,
skalle
(
1
I
, 1)
Artikkelside
snauskalle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skalle
(
1
I)
i tyd 2 etter
engelsk
skinhead
Tyding og bruk
fleinskalle
(2)
person med glattraka hovud, oftast nytta om ungdom med nynazistiske haldingar
Artikkelside
knoll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knollr
‘knoll, fjellknatt’
Tyding og bruk
oppsvulma del av rot eller stengel med
opplagsnæring
som etterledd i ord som
rotknoll
stengelknoll
koll
(
1
I
, 2)
hovud, skalle
Døme
få eit slag i knollen
Artikkelside
klakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klakkr
i
samansetningar
Tyding og bruk
liten klatt
knast
(2)
på maskindel eller våpen
fjellknatt
eller
berg som går i sjøen
fiskegrunne
,
skalle
(
1
I
, 6)
Artikkelside
nikke
nikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘bevege opp og ned’
;
samanheng
med
neie
(
1
I)
Tyding og bruk
bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke
eller
oppmuntring
eller
som helsing
Døme
nikke stadfestande
;
ho berre nikkar til svar
;
nikke goddag
;
vere så trøytt at ein sit og nikkar
;
strået nikka i vinden
i fotball: spele ballen med hovudet
;
heade
;
skalle
(
3
III)
Døme
nikke ballen i mål
Artikkelside
heade
,
hedde
heada, hedda
verb
Vis bøying
Uttale
hedˋde
Opphav
av
engelsk
head
‘hovud’
Tyding og bruk
i fotball: støyte til ballen med hovudet
;
nikke
(2)
;
skalle
(
3
III)
Døme
han heada ballen i mål
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100