Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sjonglere

sjonglera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’

Tyding og bruk

  1. gjere kunststykke ved å halde fleire gjenstandar i lufta på éin gong
    Døme
    • sjonglere med ballar
  2. i overført tyding: behandle på ein fri (og uforsvarleg) måte;
    Døme
    • sjonglere med tala i ein rekneskap
Artikkelside

jugle

jugla

verb

Opphav

av engelsk juggle; samanheng med sjonglere

Tyding og bruk

  1. stase ut på ein smaklaus måte
    Døme
    • jugle seg til
  2. gjere narrestrek;
Artikkelside

sjonglering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit variert sirkusprogram med klovneri og sjonglering
  2. i overført tyding: det å ordne noko på ein fri (og uforsvarleg) måte
    Døme
    • sjonglering med tala
Artikkelside

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om ein fransk omvandrande songar og spelemann

Tyding og bruk

person som kan sjonglere (1)
Artikkelside