Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sjokk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. tilstand av kroppsleg svekking på grunn av fysisk skade eller stor nervepåkjenning
    Døme
    • få eit lite sjokk av blodtapet;
    • få sjokk av meldinga om dødsfallet
  2. sinnsrørsle på grunn av uventa påkjenning eller ubehageleg oppleving
    Døme
    • det var eit sjokk å bli oppsagd frå arbeidet;
    • ho fekk sjokk da ho høyrde prisen

Faste uttrykk

  • vere i sjokk
    vere sjokkert og oppskaka
    • dei er i sjokk etter moras dødsfall

sjokke

sjokka

verb

Opphav

kanskje frå nederlandsk

Tyding og bruk

Døme
  • sjokke rundt i tøflar

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

anafylaksi

substantiv hankjønn

Uttale

anafylaksiˊ

Opphav

gjennom fransk anaphylaxie; frå gresk

Tyding og bruk

allergisk reaksjon i fleire organ i kroppen

Faste uttrykk

  • anafylaktisk sjokk
    alvorleg allergisk reaksjon som forårsakar fall i blodtrykket og hjartesvikt
    • få anafylaktisk sjokk

ospelauv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lauv av osp;

Faste uttrykk

  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

sjokkskadd

adjektiv

Tyding og bruk

som er vorten utsett for sjokk (1);
som har sjokkskade

sjokktilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand prega av sjokk

sjokkskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på grunn av sjokk (1)
Døme
  • tre personar vart sende til sjukehus med sjokkskadar etter ulykka

sjokkere

sjokkera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør sjokk

Tyding og bruk

vekkje avsky eller oppsikt;
krenkje, støyte
Døme
  • bli sjokkert over noko;
  • framferda hans sjokkerte oss
  • brukt som adjektiv:
    • den sjokkerte mannen;
    • ei sjokkerande avgjerd
  • brukt som adverb:
    • sjokkerande dårleg

skjelve som eit ospelauv

Tyding og bruk

skjelve kraftig;
Døme
  • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv