Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

symje over

Tyding og bruk

vere full av;
fløyme over;
Sjå: symje
Døme
  • huset sym over med rot;
  • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
Artikkelside

oppgjeven

adjektiv

Opphav

av gje opp eller oppgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    resignert;
    Døme
    • vere oppgjeven over tilhøva;
    • dei er sinte og oppgjevne over hærverket
  2. lagd fram;
    opplyst om;
    Døme
    • summen er innanfor den oppgjevne kostnadsramma;
    • lage forteljing på oppgjevne nøkkelord
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

bruke munn

Tyding og bruk

Sjå: bruke, munn
Døme
  • dei er sinte og bruker munn
Artikkelside

groveleg

adverb

Tyding og bruk

svært, overvettes
Døme
  • eg er så groveleg kald på hendene;
  • dei er groveleg sinte på kvarandre;
  • synde groveleg
Artikkelside

antre

antra

verb

Uttale

anˋtre

Opphav

truleg samanheng med and- ‘mot’

Tyding og bruk

seie (imot)
Døme
  • antre seg inn på nokon
  • brukt resiprokt:
    • dei antrast så lenge at dei vart sinte;
    • han gav seg til å antrast med presten
Artikkelside

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Døme
    • hunden glefser;
    • ulven glefste etter handa hennar
  2. i overført tyding: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlege merknader
    Døme
    • dei står og glefser til kvarandre;
    • ho glefste etter ektemannen
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Døme
    • glefse i seg maten
Artikkelside