Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

seremoniell 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på dei seremoniane som høyrer til ved visse høve
Døme
  • Stortinget vart oppløyst med det vanlege seremoniell

seremoniell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller følgjer visse seremoniar
    • kongen har no berre visse seremonielle funksjonar
  2. formell, stiv, som held seg til etiketten
    • eit seremonielt bukk

protokolltenest, protokollteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling i Utanriksdepartementet med ansvar for formalitetar og seremoniell i samband med statsvitjingar, diplomatisk samkvem med meir

protokoll

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og kolla ‘lim’

Tyding og bruk

  1. bok eller dokument med referat, liste over resultat eller liknande
    Døme
    • føre inn i protokollen
  2. dokument som gjer greie for resultat av (diplomatiske) drøftingar
  3. formalitetar og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette;
    formelverk i diplomatisk dokument
    Døme
    • følgje protokollen

pontifikalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staseleg embetsdrakt;
    stasklede

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalia
    med rett (seremoniell) klednad
    • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia

i fulle pontifikalia

Tyding og bruk

med rett (seremoniell) klednad;
Døme
  • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia

høgtideleg, høgtidleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er merkt av høgtid;
    Døme
    • eit høgtideleg høve;
    • den høgtideleg opninga av Stortinget
  2. Døme
    • ei høgtideleg mine;
    • skape ei mindre høgtideleg stemning
  3. bindande, heilag
    Døme
    • kome med ein høgtideleg lovnad
    • brukt som adverb
      • love høgtideleg

Faste uttrykk

  • ta seg sjølv høgtideleg
    vere ute av stand til å le av seg sjølv

gudsteneste, gudstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoniell samkome for å dyrke Gud
Døme
  • ei fast bøn i gudstenesta;
  • gå til gudsteneste;
  • soknepresten forretta under gudstenesta

æresborgar

substantiv hankjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

person som har fått borgarrett som ei ærevising (oftast ved eit høgtidleg seremoniell) og utan dei pliktene som til vanleg følgjer med

sverddans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

seremoniell dans av menn som framstiller kamp, fall og gjenoppliving