Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

separator

substantiv hankjønn

Uttale

separaˊtor, i fleirtal separaˊtorar eller  separatoˊrar

Opphav

frå engelsk; jamfør separere

Tyding og bruk

apparat eller maskin med sentrifuge til å skilje to eller fleire stoff i ei blanding, særleg apparat til å skilje fløyten frå mjølka

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; same opphav som -or, med -t- frå perfektum partisipp av det verbet som substantivet er avleidd av

Tyding og bruk

brukt i nemningar for handlande personar, apparat, instrument og liknande;

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. skilje ut frå;
    skilje åt
    Døme
    • separere papir frå anna avfall
  2. skilje eit stoff frå eit anna i separator;
    Døme
    • separere mjølka
    • brukt som adjektiv:
      • separert mjølk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
    Døme
    • dei er komne fram til at dei vil separerast
    • brukt som adjektiv:
      • skilde og separerte menn

Faste uttrykk

-ator

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør -or

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handlar eller fungerer slik som første delen av ordet uttrykkjer;