Nynorskordboka
separere
separera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å separeraå separere | separerer | separerte | har separert | separer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| separert + substantiv | separert + substantiv | den/det separerte + substantiv | separerte + substantiv | separerande |
Opphav
frå latinTyding og bruk
skilje (åt)
Døme
- bli separert etter fleire års ekteskap – få separasjon;
- separere mjølk – skilje fløyten frå mjølka med separator