Avansert søk

57 treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

sirup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sirop n, gjennom latin; frå arabisk sharab ‘drikk’

Tyding og bruk

  1. flytande, sukkerhaldig næringsmiddel
    Døme
    • lys sirup;
    • mørk sirup
  2. gul eller brun, seig løysning av sukker i vatn, brukt i matvarer, fôr og medikament
    Døme
    • seig som sirup

uthaldande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som held ut lenge;
    seig, sterk, trottig
    Døme
    • vere uthaldande til å arbeide
  2. Døme
    • stoda er ikkje uthaldande

trøytte 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trøytten seig på han

vere eit seigt, gammalt skinn

Tyding og bruk

vere særs uthaldande;
vere ein som aldri gjev opp;
Sjå: seig

seigvoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. noko seig
  2. som held ut eller dryg lenge;

seigost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. seig, treg person
  2. slags kvitost

seigleik

substantiv hankjønn

Opphav

av seig og -leik

Tyding og bruk

  1. det å vere seig (2);
  2. det å vere uthaldande;
    jamfør seig (4)

seiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller skapning som er seig (4) og uthaldande
Døme
  • han er ein skikkeleg seiging på lange distansar;
  • skjelpadder er nokre seigingar