Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

seder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk kedros; truleg av hebraisk katar ‘røykje’

Tyding og bruk

alltidgrønt bartre av furufamilien, særleg vanleg kring det austlege Middelhavet, Cedrus

Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

bruk (, skikk, sedvane;

tilvand åtferd, vane

Døme

gamle seder og skikkar;
lære seg gode seder

Artikkelside

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder, som fer fint og sømeleg åt

Døme

eit velseda barn

Artikkelside

ulikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulik;
skilnad
Døme
- ulikskap i seder og levemåte
i matematikk: uttrykk som viser at to storleikar er ulike

Artikkelside

oppseding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sede opp;

opplæring i gode seder;

påverknad ein blir utsett for frå miljøet

Artikkelside

sedertre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(ved av) seder

Artikkelside

sede

seda

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære opp i gode seder;

lære fin og sømeleg framferd

Døme

dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

sede opp
lære ei god levevis;
gje danning, oppdra
sede seg
oppføre seg;
skikke seg vel

Artikkelside

sedeleg

adjektiv

Opphav

norrønt siðligr

Tyding og bruk

som har gode seder;

sømeleg;

moralsk, reinliva

Døme

leve eit sedeleg liv;
attest for sedeleg vandel

Artikkelside

seding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sede;

tilvenjing til gode seder;

danning

Døme

oppseding

Artikkelside