Avansert søk

98 treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

særskild

adjektiv

Opphav

jamfør skilje (2

Tyding og bruk

forskjellig frå andre;
Døme
  • gjere noko på ein særskild måte;
  • gjennomføre ei særskild satsing
  • brukt som adverb:
    • styret drøfta saka særskilt

tempoarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at arbeidarane på ein fabrikk eller liknande utfører ei særskild oppgåve på eit produkt før dei sender det vidare til neste arbeidar

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

som er eller blir (på ein særskild måte);
jamfør gladvær

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

sjølvutnemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som har peikt ut seg sjølv til noko, til dømes til ein særskild posisjon;
Døme
  • ho er sjølvutnemnd leiar for gruppa

sjølverklært

adjektiv

Tyding og bruk

som sjølv har slått fast noko om seg sjølv, til dømes at ein har ein særskild eigenskap;
Døme
  • dei var sjølverklærte feministar

semske

semska

verb

Opphav

av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse var garva på ein særskild måte med feitt og tran

Tyding og bruk

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på