Avansert søk

317 treff

Nynorskordboka 317 oppslagsord

særs

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av sær

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    Døme
    • ikkje vise noka særs glede over tiltaket;
    • det er alltid noko særs med dei
  2. brukt som adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • avlinga var særs bra i år;
    • vere særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    om eldre forhold: beste skulekarakter;
    forkorta Sg

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

kraftig bygd og særs sjødyktig fartøy, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
  • skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet;
  • den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer

sella

adjektiv

Opphav

jamfør sælde

Tyding og bruk

  1. yrande full av
    Døme
    • kirsebærtreet var heilt sella av bær
  2. brukt som forsterkande adverb: særs, heilt;
    Døme
    • treet er sella fullt av bær

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
    Døme
    • papegøyen var over 80 år gammal;
    • den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
  2. person som tankelaust gjentek andre
    Døme
    • elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    vere særs heldig

rakettforskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er ekspert på konstruksjon av rakettar og liknande
    Døme
    • rakettforskarar og astronautar
  2. i overført tyding: person som er særs intelligent
    Døme
    • ein treng ikkje vere rakettforskar for å forstå kva som er gale her;
    • denne brukarettleiinga må vere skriven for rakettforskarar

ugodsleg

adjektiv

Opphav

jamfør godsleg

Tyding og bruk

  1. morsk og uvenleg;
    utriveleg;
    motbydeleg, fæl;
    uhyggjeleg
    Døme
    • ugodslege menneske;
    • eit ugodsleg andlet;
    • eit ugodsleg syn;
    • ein ugodsleg låt;
    • ei ugodsleg skildring
  2. brukt forsterkande: særs stor, svært mykje;
    Døme
    • ugodsleg fart;
    • eit ugodsleg regn;
    • det var ugodsleg med bær
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, særs, veldig (2)
    Døme
    • ugodsleg fæl;
    • ugodsleg stor;
    • ugodsleg lenge

dubnium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Dubna i Russland

Tyding og bruk

syntetisk, særs radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 105;
kjemisk symbol Db

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste