Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rynke 2

rynka

verb

Opphav

samanheng med rukke (2

Tyding og bruk

lage rynker eller falder;
Døme
  • rynke augebryna;
  • rynke livet på eit skjørt

Faste uttrykk

  • rynke på nasen
    vise misnøye

rynke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rynke (2

Tyding og bruk

  1. smal fald i hud;
    Døme
    • grått hår og rynker;
    • rynke mellom augebryna
  2. fald (1) eller brett på tøy;
    Døme
    • livet på kjolen er samla i rynker

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen
    vise misnøye

rykkje 2, rykke 2

rykkja, rykka

verb

Opphav

jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’

Tyding og bruk

lage rukker, snøre saman;
Døme
  • rykkje på nasen;
  • rykkje saman

for 1, fòr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt for

Tyding og bruk

  1. pløgd eller graven renne i åker
    Døme
    • lage forer i åkeren
  2. lang og smal grop;
    djup rukke
    Døme
    • djupe forer i marka
  3. fordjuping, linje i andletet;
    Døme
    • ha djupe forer under auga

korrugere

korrugera

verb

Opphav

frå latin ‘rynke, falde’

Tyding og bruk

lage bølgjeform på;
  • brukt som adjektiv
    • korrugert plate

rukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrukka

Tyding og bruk

  1. smal fald i hud;
    Døme
    • ha rukker i andletet;
    • leggje panna i djupe rukker
  2. liten brett eller fald;
    skrukk på ei flate;
    Døme
    • få rukke på skjørtet

fure 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. pløgd renne;
    smal fordjuping i overflate
    Døme
    • pløye eit visst tal furer på ei fastsett tid;
    • nedbøren grov ei djup fure i grusen
  2. fordjuping eller linje i huda;
    Døme
    • eit andlet med djupe furer