Nynorskordboka
korrugere
korrugera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrugeraå korrugere | korrugerer | korrugerte | har korrugert | korruger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| korrugert + substantiv | korrugert + substantiv | den/det korrugerte + substantiv | korrugerte + substantiv | korrugerande |
Opphav
frå latin ‘rynke, falde’Tyding og bruk
lage bølgjeform på;
- brukt som adjektiv
- korrugert plate