Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
rusten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skadd av
rust
(
2
II
, 1)
;
rusta
(1)
Døme
rustne spikrar
hås
,
rusta
(2)
Døme
vere
rusten
i målet
Artikkelside
ruste
1
I
rusta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli angripen av
rust
(
2
II
, 1)
;
bli rusten
Døme
jern rustar lett
i
overført tyding
: bli svekt
;
miste kraft
Døme
gammal kjærleik rustar ikkje
Faste uttrykk
ruste fast
bli sitjande fast på grunn av rust
sverdet er rusta fast i slira
ruste opp
bli øydelagd av rust
Artikkelside
holk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
utrangert skip som til dømes ligg i opplag
skrøpeleg gammalt
fartøy
Døme
ein rusten holk
Artikkelside
rusta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skadd av
rust
(
2
II
, 1)
;
rusten
(1)
Døme
ein
rusta
kniv
hås
,
rusten
(2)
Døme
ei rusta røyst
Artikkelside
ru
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
grov og ujamn på overflata
Døme
ru hud
;
ru hender
rusten
(2)
,
hås
Døme
snakke med ru røyst
Artikkelside