Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ruffe

ruffa

verb

Opphav

lågtysk ruffen ‘støyte’

Tyding og bruk

gjere frå seg eit arbeid i ein fart;

drive på med kraft

Faste uttrykk

ruffe seg
skunde seg

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

Faste uttrykk

i ein ruff
i full fart;
i ein fei;
raskt

ruffe seg

Tyding og bruk

skunde seg;

Sjå: ruffe