Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande
Artikkelside

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på
Artikkelside

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus
Artikkelside

ørkenrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rotte (1, 1) av underfamilien Gerbillinae som lever i ørkenstrøk
Artikkelside

rotte seg saman

Tyding og bruk

slå seg saman og leggje skumle planar;
Sjå: rotte
Artikkelside

ta rotta på

Tyding og bruk

ta (nokon) grundig fatt; knekkje, lure;
Sjå: rotte
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

kloakkrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rotte som held til i kloakk
Artikkelside

tuske 3

tuska

verb

Opphav

norrønt tuska; samanheng med tuske (3 med tydingsinnverknad frå kuste

Tyding og bruk

  2. ta livet av, kverke
    Døme
    • tuske ei rotte
Artikkelside

brunrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gråbrun gnagar i musefamilien med karakteristisk lang og naken hale;
Rattus norvegicus
Artikkelside
Side 1 av 2