Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
ros
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med feber og raudt utslett
;
jamfør
knuteros
Artikkelside
ros
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv tilbakemelding på noko ein har gjort
eller
sagt
;
lovord, skryt, anerkjenning,
vellæte
Døme
det er fint å både gje og få ros
;
han raudna over all rosen
Artikkelside
rose
3
III
rosa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrósa
Tyding og bruk
uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort
;
lovprise
, låte vel over
Døme
rose elevane for flott innsats
;
eg kan ikkje få rosa venene mine nok
brukt som adjektiv:
få rosande omtale
Faste uttrykk
rose seg av
vere kry av
eller
kyte av
Artikkelside
rose
4
IV
,
ròse
4
IV
rosa, ròsa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
skrubbe (huda), såre litt
flekkje skalet av, skrape risp av fisk
Artikkelside
rosverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fortener
ros
(
3
III)
Døme
ei rosverdig handling
Artikkelside
rosmarin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
, av
ros
‘dogg’ og
marinus
‘hav-'
Tyding og bruk
godluktande krydder- og legeplante i
leppeblomsterfamilien
;
Rosmarinus officinalis
Artikkelside
rosemåling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dekorativ måling i norsk folkekunst
;
jamfør
rosemåle
(1)
overdriven ros
;
idealisering, skjønnmåling
;
jamfør
rosemåle
(2)
Døme
ei rosemåling av dei faktiske forholda
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
stjerne i boka/margen
Tyding og bruk
anerkjenning
;
ros
;
Sjå:
stjerne
Døme
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
som etterledd i ord som
kjempestjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei
stjerne
(1)
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
;
ein hest med stjerne i panna
som etterledd i ord som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
campingplassen har tre stjerner
;
restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt
;
vidkjend person
Døme
ho var ei ny stjerne i langrennssporet
;
han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning
;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100