Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ribbein, ribb-bein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riv (2 og bein (1

Tyding og bruk

bein som går frå ryggvirvelen til brystbeinet;
Døme
  • bryte eit ribbein;
  • vere så mager at ein kan telje ribbeina

sidebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • leggje seg på sidebeina
    gjere ein tjukk
    • den feite maten legg seg på sidebeina

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

ribbeinsbrot, ribbeinsbrott, ribb-beinsbrot, ribb-beinsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot i ribbein

riv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

rips 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av rib ‘ribbein’

Tyding og bruk

ull- eller bomullstøy med ribber

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av côte ‘sidebein’

Tyding og bruk

stykke av kam (4) på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Døme
  • steikje seg ein kotelett;
  • grilling av spyd, pølser og kotelettar

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

frå fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Tyding og bruk

stykke storfekjøt frå mellom ribbeina;
kotelett av okse
Døme
  • entrecôte med bakt potet