Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

rettssøking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å reise ei sak for domstolane;
det å gå rettens veg eller søkje rettsavgjerd;

frigje, frigi, frigjeve

frigjeva

verb
kløyvd infinitiv: frigjeva

Tyding og bruk

  1. gje fri frå trældom, fangenskap, arrest eller liknande
    Døme
    • frigje fangar;
    • dei frigav gislane
    • brukt som adjektiv
      • ein frigjeven fange
  2. gje frå seg;
    gjere tilgjengeleg
    Døme
    • frigje elektrisk kraft;
    • frigje ressursar
    • brukt som adjektiv
      • frigjevne midlar
  3. oppheve forbodet mot;
    gjere fri frå restriksjonar
    Døme
    • frigje handelen;
    • dei gjekk rettens veg for å få bileta frigjevne
    • brukt som adjektiv
      • frigjevne dokument

forfølgje, forfylgje, forfølge

forfølgja, forfylgja, forfølga

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og følgje (3

Tyding og bruk

  1. følgje etter for å fange eller drepe
    Døme
    • forfølgje byttet
  2. følgje og plage
    Døme
    • forfølgje opposisjonelle;
    • vere forfølgd av uhell;
    • minna forfølgjer han
  3. stadig arbeide med for å føre vidare;
    halde fram med, følgje opp
    Døme
    • forfølgje eit mål;
    • forfølgje suksessen
  4. gå rettens veg med
    Døme
    • forfølgje ei sak