Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Nynorskordboka
154
oppslagsord
rask
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avfall
,
bos
(1)
verdilaus ting
;
skrap
(2)
Døme
desse skoa er berre noko rask
Faste uttrykk
rusk og rask
avfall, skrap
rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snøgg, kvikk
Døme
ein rask bil
;
vere rask til beins
;
i eit raskare tempo
;
ta den raskaste vegen
;
vere rask med å trekkje ei slutning
;
dei er raske til å unnskylde seg
brukt som adverb:
raskast mogleg
;
reagere raskt
sunn, frisk
Døme
rask og rørig
;
vere frisk og rask
Faste uttrykk
vere rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
raske
1
I
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
1
I)
Tyding og bruk
samle fort og uvyrde
Døme
raske noko saman i ein fart
trive til seg
;
rappe
(
3
III)
Døme
raske til seg
Artikkelside
raske
2
II
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
setje opp farten
no gjeld det å raske på
raske seg
forte seg
;
skunde seg
eg raska meg heimover
Artikkelside
trylle fram
Tyding og bruk
skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
;
Sjå:
trylle
Døme
verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar
;
trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside
trylle
trylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’
;
jamfør
troll
Tyding og bruk
gripe sterkt og inderleg
;
dåre
(
2
II)
,
fortrylle
,
hugta
,
forhekse
(2)
;
jamfør
tryllande
Døme
trylle hugen på nokon
;
den fagre naturen tryller meg heilt
;
bli trylt av noko
gjere overnaturlege eller magiske ting
;
gjere magi
Døme
eg kan ikkje trylle heller
;
forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
gjere
tryllekunstar
Døme
lære å trylle med kort
Faste uttrykk
trylle bort
få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
magikaren trylla bort kaninen
;
nok ein gong har han trylla bort pengane sine
trylle fram
skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar
;
trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside
telefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
tele-
(1)
og
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
apparat til å ta imot og sende lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonapparat
Døme
trådlaus telefon
;
telefonen ringjer
som etterledd i ord som
dørtelefon
fasttelefon
mobiltelefon
anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonanlegg
Døme
staden hadde nyleg fått telefon
samtale i
telefon
(1)
;
telefonsamtale
Døme
dei snakka i telefonen heile kvelden
;
ta ein rask telefon
;
ho er i telefonen
telefonoppringing
Døme
vente på ein telefon
;
få telefon
;
det var ein telefon til deg mens du var ute
Faste uttrykk
telefonen glør
særs mange oppringingar på telefon
telefonen står ikkje stille
særs mange oppringingar på telefon
telefonen stod ikkje stille hos legen
;
telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
skisse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
opphavleg
gresk
skhedios
‘gjord i hast, utan førebuing’
Tyding og bruk
raskt utført teikning
eller liknande
Døme
han teikna ei rask skisse av landskapet
utkast til eit kunstverk, byggverk
eller liknande
Døme
ei skisse over det nye hotellet
oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid
;
utkast til løysing på eit problem
Døme
ho presenterte ei skisse for prosjektet
;
ei skisse for forhandlingane
kort litterær skildring
Artikkelside
storme fram
Tyding og bruk
Sjå:
storme
kome seg raskt fram til noko
Døme
publikum storma fram til scena
få rask utbreiing eller framgang
Døme
partiet stormar fram på meiningsmålingane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100