Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

raffinere

raffinera

verb

Opphav

frå fransk eller italiensk; opphavleg ‘forfine’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide ut eit råstoff, til dømes sukker, olje, til ferdig vare;
    Døme
    • raffinere uran;
    • fabrikken raffinerte oljeprodukt
  2. gjere finare eller betre;
    utvikle
    Døme
    • ho raffinerte kunsten sin;
    • vi må raffinere ideane betre

raffinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å foredle eller raffinere (1) eit råstoff til ferdig vare
    Døme
    • raffinering av oljeprodukt
  2. det å utvikle eller forbetre noko
    Døme
    • raffineringa av tekstene

raffinade

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av raffinere

Tyding og bruk

ferske

ferska

verb

Opphav

av tysk frischen

Tyding og bruk

  1. gjere fersk eller frisk igjen;
    nye, friske
    Døme
    • ferske opp att
  2. raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske nokon på fersk gjerning
    Døme
    • ferske tjuven på lageret;
    • bli ferska i å smugrøykje

bitumen

substantiv inkjekjønn

Uttale

bituˊmen

Opphav

frå latin ‘jordbek’

Tyding og bruk

stoff som finst naturleg eller blir framstilt ved å raffinere råolje, blir brukt bl.a. som bindemiddel i asfalt