Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; opphavleg kausativ til ruve (

Tyding og bruk

få til å ta stor plass;
gjere ruvande
ta stor plass;
ruve (3, 1)
Døme
- det veg ikkje så mykje som det røyver
røre eller flytte
Døme
- ta til å røyve på seg
kome borti;
røre ved
Døme
- eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

røyve seg
gjere seg stor og brei;
briske seg

røyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt reyfi

Tyding og bruk

ull på éin sau

røyve seg

Tyding og bruk

gjere seg stor og brei;

briske seg;

Sjå: røyve

ullrøyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ull av éin sau;

hanske 2

hanska

verb

Opphav

Tyding og bruk

intransitivt: styre (, ståke;

ruske og røre i noko;

transitivt: handsame;

røyve ved;

Døme

fare og hanske (med) allting