Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
rømme
2
II
rømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rýma
‘gjere romslegare, rydde, flytte’
;
samanheng
med
rom
(
2
II)
og
rom
(
3
III)
Tyding og bruk
forlate, fare, flykte (frå ein fare, tvang
eller liknande
)
Døme
rømme
byen
;
rømme
frå fengselet
romme
gjere
rom
(
3
III)
, vide ut
Artikkelside
rømme
1
I
,
rjome
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
rjómi
Tyding og bruk
sur, tjukk
fløyte
(
2
II)
Artikkelside
ta reparen
Tyding og bruk
Sjå:
repar
rømme
Døme
han tok reparen da politiet kom
døy
Artikkelside
repar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
repe
Faste uttrykk
ta reparen
rømme
han tok reparen da politiet kom
døy
Artikkelside
lettrømme
,
lettrjome
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rømme
(
1
I)
med relativt lite feitt
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
innrømme
innrømma
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
einräumen
;
av
rømme
(
2
II)
, opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’
Tyding og bruk
gå med på
;
vedgå
Døme
eg innrømmer at eg har gjort ein feil
;
du må innrømme at du har eit problem
la få
;
gje
(1)
Døme
styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar
Artikkelside
late nokon i stikken
Tyding og bruk
rømme frå eller svikte nokon i naud
;
Sjå:
late
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
løpe
,
laupe
løpa, laupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaupa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
;
til skilnad frå
gå
(
1
I
, 1)
Døme
løpe fort
;
ho løper til skulen
;
dei løper om kapp
;
ho løpte frå dei andre
;
løpe maraton
;
løpe ærend
fly ikring
;
reke rundt
Døme
løpe rundt i bygda
fare sin veg
;
rømme
;
gå frå
Døme
dei kan ikkje løpe frå ansvaret
om ting, sak, førestilling
eller liknande
: vere i rørsle
;
endre form
;
gå
Døme
linjene i biletet løper saman
;
la tankane løpe
om hodyr,
særleg
ku: vise brunst (og pare seg)
om mjølk: bli tjukk
;
oste seg
Faste uttrykk
løpe ut
nå endepunktet
;
gå ut
kontrakten har løpt ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100