Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

publikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av publisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei prøver å hindre publikasjon av rapporten
  2. trykt skrift
    Døme
    • vitskaplege publikasjonar;
    • historielaget gjev ut ein årleg publikasjon

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, versjon;
forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen

utgjeving, utgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje ut bok eller liknande;
  2. noko som er utgjeve;
    Døme
    • ei utgjeving med radiovenleg rock

tidsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Tyding og bruk

publikasjon (oftast i hefteform) som kjem ut med jamne mellomrom, og som i regelen har innhald frå eit enkelt fag eller interesseområde
Døme
  • allment, litterært, vitskapleg tidsskrift

blad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blað

Tyding og bruk

  1. tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein
    Døme
    • alltidgrøne blad;
    • blad og blom;
    • fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
  2. noko tynt og flatt som minner om eit blad (1)
    Døme
    • bladet på ein kniv
  3. stykke papir (med eller utan tekst) som har eit visst format;
    Døme
    • siste blada i boka er borte;
    • ei skriveblokk med 100 blad;
    • spele frå bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis (1)
    Døme
    • aviser og blad

Faste uttrykk

  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • to blad
    brukt om to personar med same etternamn
    • to blad Berg

avis

substantiv hokjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

frå fransk ‘meining, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Tyding og bruk

  1. regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og nyhende;
    Døme
    • abonnere på ei avis;
    • det står i avisa;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk føretak som gjev ut ei avis (1)
    Døme
    • starte ei ny avis
  3. lokale der ei avis (2) held til
    Døme
    • klassa besøkte avisa

Faste uttrykk

  • kome i avisa
    bli omtalt i avisa

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Tyding og bruk

  1. det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • han kjøpte ein bil av nyaste årgang
  2. del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
    Døme
    • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  3. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang

årbok

substantiv hokjønn

Opphav

av år (3

Tyding og bruk

publikasjon som er ledd i ein serie som kjem med eitt band i året