Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

polygon 1

substantiv hankjønn

Opphav

av poly- og -gon

Tyding og bruk

geometrisk figur som er sett saman av rette linjer;

Døme

bestemme vinklane i ein polygon

polygon 2

adjektiv

Opphav

jamfør polygon (

Tyding og bruk

med mange kantar;

mangekanta, polygonal

Døme

ein polygon bygning

mangekanta, mangkanta

adjektiv

Tyding og bruk

med mange kantar, hjørne eller sider;

mangekant, mangkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: plan figur sett saman av tre eller fleire sider;

polygonal

adjektiv

Tyding og bruk

mangekanta, polygon (

Døme

polygonale figurar

-gon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’

Tyding og bruk

suffiks brukt i geometri for å seie talet på kantar i eit objekt;

i ord som polygon ( og heksagon