Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
74 treff
Nynorskordboka
74
oppslagsord
plutseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som hender brått og uventa
Døme
eit
plutseleg
innfall
brukt som
adverb
:
plutseleg
reiste ho seg
Artikkelside
sleppe
3
III
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
miste
eller
løyse taket i noko
;
late noko eller nokon røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
2
II)
Døme
ho sleppte koppen i golvet
;
dei har sleppt buskapen på beite
;
han sleppte hunden laus
;
selja slepper borken
;
slepp meg!
sjukdomen har sleppt henne
;
dei sleppte han ut av fengselet
;
han sleppte gråten laus
la seg gli
;
falle
Døme
sleppe seg ned frå ei grein
slutte å interessere
;
slutte å halde fast ved
Døme
ideen ville ikkje sleppe meg
;
dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
bryte av
;
stanse
Døme
vi tek til att der vi sleppte
Faste uttrykk
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
sleppe seg
om småbarn: byrje å gå utan hjelp
sleppe ut av seg
buse ut med (noko ein burde teie med)
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
smelle
2
II
smella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyde kort og skarpt
Døme
det dundra og small frå skytebana
;
det small i isen
;
flagget small friskt i vinden
breste, sprekke med eit
smell
(
2
II
, 1)
Døme
skaftet small av
bere laust
Døme
det small i med kuling frå nordvest
eksplodere, sprenge, gå av
Døme
ho var heldigvis ikkje i nærleiken da bomba small
bli ramma av plutseleg krise, ulykke
eller liknande
Døme
vi burde ha oppdaga problema lenge før det small
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv:
koma, komma
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
nøytrum av
tverr
Tyding og bruk
brått, plutseleg
;
momentant
Døme
bli tvert slutt
;
straumen vart tvert borte
;
eg kjem tvert
i retning som kryssar lengderetninga
;
tvers
Døme
tvert over fjorden
;
tvert igjennom
;
dele seg på tvert
;
liggje på tvert i senga
fullstendig, heilt
;
beint, plent
Døme
svare tvert nei
;
det er tvert umogleg
Faste uttrykk
bryte over tvert
slutte heilt
ho braut over tvert med all politisk verksemd
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho sat tvert imot han
tvert om
heilt motsett
;
omvendt
vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverr
Tyding og bruk
i dårleg humør
;
gretten
,
vrang
(5)
Døme
vere tverr og vrang å ha med å gjere
;
eit tvert blikk
brå
(
2
II
, 1)
,
plutseleg
Døme
ei tverr vending til høgre
som er nokså vinkelrett (i enden)
Døme
båten er tverr bak og spiss framme
;
den tverre enden på blyanten
som snur
eller
går nokså vinkelrett til sides
;
krapp
Døme
ein tverr strek
;
ein tverr sving
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
uventa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje er budd på eller har
venta
(
2
II)
;
plutseleg
,
overraskande
Døme
få uventa gjester
;
kome uventa på ein
;
bli ramma av uventa sjukdom
brukt som adverb:
hytta var uventa lita og trong
;
halde seg uventa roleg
Artikkelside
skrense bort i/borti
Tyding og bruk
støyte så vidt mot (noko)
;
Sjå:
skrense
Døme
dei skrensa bort i kvarandre
;
plutseleg skrensar han borti meg
Artikkelside
skrense
skrensa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
skriðna
‘gli’
Tyding og bruk
gli sidelengs
Døme
bilen skrensa på det glatte føret
brukt som
adjektiv
:
ein skrensande bil
Faste uttrykk
skrense bort i/borti
støyte så vidt mot (noko)
dei skrensa bort i kvarandre
;
plutseleg skrensar han borti meg
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100