Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
planleggje
,
planlegge
planleggja, planlegga
verb
Vis bøying
Opphav
av
plan
(
1
I)
Tyding og bruk
leggje planar
;
prosjektere
Døme
planleggje nye bustadfelt
brukt som adjektiv:
eit planlagt terroråtak
Artikkelside
tidsmoment
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid som eit tilhøve ein må ta omsyn til,
til dømes
når ein planlegg noko
;
tidsfaktor
Døme
vi må rekne med tidsmomentet ved å ta toget i staden for å fly
Artikkelside
tidsfaktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid som eit tilhøve ein må ta omsyn til,
til dømes
når ein planlegg noko
Døme
tidsfaktoren er viktig for utfallet av redningsaksjonen
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
terroristgruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som driv
eller
planlegg terrorverksemd
Døme
landet var eit mogleg mål for terroristgruppa
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
kløyvd infinitiv:
grava
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein død person er gravlagd
Døme
følgje nokon til grava
;
senke kista i grava
;
bli lagd i grava
;
pynte grava
;
faren ligg i grava
;
finne graver frå vikingtida
;
ho tok med seg løyndomen i grava
grop
(
1
I)
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttargrav
vassgrav
vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus
Artikkelside
terrorgruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som driv
eller
planlegg terrorverksemd
;
terroristgruppe
Artikkelside
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
Tyding og bruk
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
;
Sjå:
grav
,
grave
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100