Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
utdanna lærar
Døme
- det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
oppsedar
Døme
- far deira var ingen pedagog
person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå

utdanne

utdanna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (formell) undervisning slik at mottakaren er kvalifisert til ulike (arbeids)oppgåver eller yrke;

lære opp;

Døme

skulen utdannar teknikarar;
vi utdannar for få lærarar

brukt som adjektiv:
- høgt utdanna kvinner;
- ferdig utdanna pedagog

Faste uttrykk

utdanne seg
ta ei (viss) utdanning
ho utdannar seg til lege;
eg vil utdanne meg til pilot

unikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

noko eller nokon som det berre finst éin av;

noko sjeldan og eineståande

Døme

ho er eit unikum av ein pedagog;
dette brevet er eit unikum

spesialpedagog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pedagog (1) som er utdanna for å undervise barn som er sjuke, funksjonshemma eller har lærevanskar

småbarnspedagog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pedagog (1) for småbarn

barnevernspedagog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pedagog som arbeider innanfor alle område av barnevernet

pedant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk ‘skulemeister’, frå italiensk; samanheng med pedagog

Tyding og bruk

pirkete og nøyaktig person;

musikkpedagog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pedagog som gjev musikkundervisning