Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

pakte

pakta

verb

Tyding og bruk

leige gardsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leige bort gardsbruk eller jordstykke

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga

paradoks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av para- og doxa ‘lære, meining’; jamfør para-

Tyding og bruk

ytring, situasjon eller liknande som verkar urimeleg og sjølvmotseiande, men som likevel inneheld ei sanning;
tilsynelatande sjølvmotseiing
Døme
  • det er eit paradoks at mange ikkje vil skrive det språket som ligg nær det dei talar;
  • pakta mellom Hitler og Stalin i 1939 var eit paradoks

sanksjonere

sanksjonera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lova måtte sanksjonerast av Kongen
  2. setje i verk straffetiltak overfor ein stat
    Døme
    • SN kan sanksjonere mot medlemer som bryt SN-pakta