Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
overkant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste kant
Faste uttrykk
i overkant av
meir enn ein har rekna med, i meste laget
;
på ytste grensa av, noko meir enn, vel så
vege i overkant av 60 kilo
;
i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
god, bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Døme
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Døme
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside
grabukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bukk
(
1
I
, 1)
som er
gra
(1)
(i overkant) kåt mann
Døme
han er litt av ein grabukk
Artikkelside
stumpete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt
som ein
stump
(
1
I
, 1)
som flytter seg ujamt og støytvis
Døme
bilen er i overkant stumpete
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside
svill
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
svill
;
norrønt
syll
Tyding og bruk
vassrett bjelke eller planke i underkant
eller
overkant av ein trevegg
som etterledd i ord som
botnsvill
toppsvill
Artikkelside
i overkant av
Tyding og bruk
meir enn ein har rekna med, i meste laget
;
på ytste grensa av, noko meir enn, vel så
;
Sjå:
overkant
Døme
vege i overkant av 60 kilo
;
i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside
rekkje
2
II
,
rekke
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
overkant på rekkverk på fartøy
;
reling
Døme
kaste noko over rekkja
langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale
;
jamfør
lekt
hylle
eller
stativ til å hengje
eller
setje noko på
;
jamfør
tallerkrekkje
Artikkelside
damkrone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
krone
(
1
I)
Tyding og bruk
overkant av ein
dam
(
1
I
, 2)
Artikkelside