Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg

rirkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kuleforma utvekst med knudrete overflate på trestamme

rikosjettere

rikosjettera

verb

Opphav

av rikosjett

Tyding og bruk

treffe ei overflate og fare vidare i ei ny retning

rille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

fordjuping i ei overflate
Døme
  • rillene i ei lp-plate

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst

overflatebehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handsaming (1) av ei overflate på ein viss måte
Døme
  • overflatebehandlinga på møblane var god

metallisere

metallisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kle ei overflate med eit lag metall (ved sprøyting)

patinere

patinera

verb

Opphav

av patina

Tyding og bruk

  1. få patina
  2. behandle ei overflate med noko som skaper eit gammalt preg

porete

adjektiv

Tyding og bruk

som har porer (1
Døme
  • porete hud;
  • ei porete overflate

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk