Avansert søk

65 treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

utkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje ordre om å møte;
det å kalle ut
Døme
  • utkallling av mannskap

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som ein gjev til eit digitalt program for å utløyse den responsen ein ynskjer;
    Døme
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gje gode instruksar

kalle ut

Tyding og bruk

gje ordre om å møte;
Sjå: kalle
Døme
  • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen

pianist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar piano

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

silkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor av silke
Døme
  • dronninga klipte silkesnora da den nye brua vart opna

Faste uttrykk

  • få/gje silkesnora
    få eller gje ordre om å søkje avskil
    • statsråden fekk silkesnora;
    • dei gav leiaren silkesnora

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten

marsjordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær ordre om avmarsj
Døme
  • vente på marsjordre

Faste uttrykk

  • få marsjordre
    • få beskjed om å setje i gang med noko
    • bli oppsagd
      • ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
    • bli utvist frå ein kamp
      • spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga