Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
132 treff
Nynorskordboka
132
oppslagsord
ordne
ordna
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
orden
Tyding og bruk
få i orden
;
skipe
(
2
II)
Døme
ordne noko alfabetisk
;
ordne papira sine
;
ordne opp i noko
;
det ordnar seg
brukt som adjektiv:
arbeide under ordna forhold
syte for
;
ta seg av
Døme
den saka skal eg ordne
;
du får ordne med skyssen
Artikkelside
sortere
sortera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
sort
Tyding og bruk
ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet
;
skilje
(
2
II
, 1)
Døme
sortere frukt
;
sortere post
Faste uttrykk
sortere under
høyre inn under
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
miksing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mikse
Tyding og bruk
det å blande noko saman
Døme
miksing av drinkar
Faste uttrykk
triksing og miksing
det å ordne noko på ein kreativ måte
med litt triksing og miksing fekk dei plass til alt inni bilen
;
ulovleg triksing og miksing med pengar i firmaet
Artikkelside
rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
Tyding og bruk
setje ting på plass
;
gjere ryddig
;
ordne
;
rydde
(1)
Døme
vi ryd av bordet
;
han har rudd på rommet sitt
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg
eller liknande
;
rydde
(2)
Døme
rydje ny jord
;
dei rudde her i fjor
fjerne eller reinske vekk
;
drive vekk
;
rydde
(3)
Døme
rydje
bedet for ugras
;
politiet ryd plassen for folk
Faste uttrykk
rydje opp i
få orden på
vi må rydje opp i ukulturen i fotballen
;
han ryd opp i rekneskapen
rydje opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydje or vegen
drepe nokon
mafiaen rudde motstandarane or vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rudde or vegen
rydje ut
fjerne heilt frå
;
tømme
vi rudde ut av hybelen
;
rydje ut av oppvaskmaskina
;
rydje ut jula
rydje veg
leggje til rette for nokon eller noko
;
gjere klart for nokon eller noko
dette vil rydje veg for ei løysing
;
bandet rudde vegen for fleire nye band
lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
ryd veg for statsministeren!
dei rudde veg for bussen
bryte opp og planere jord for å lage veg
rydje vekk all tvil
fjerne all tvil og uvisse
lova vil rydje vekk all tvil
;
testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
, i
tyding
5
innverknad
frå
I styr
Tyding og bruk
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
;
dirigere
,
regulere
Døme
styre eit skip
;
styre stega sine
;
styre samfunnsutviklinga
;
styre til lands
;
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre unna vanskane
perfektum partisipp
:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
,
rå
(
6
VI)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for ein
leie
(
3
III)
styre verksemda med fast hand
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
til styrer genitiv i norrønt
stagge
(
2
II)
,
tøyme
;
ha under kontroll
Døme
styre sinnet sitt
;
no må du prøve å styre deg
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
gjere bråk, vere uroleg
;
ståke
Døme
styre og ståke
leike
(
2
II)
ungane styrte seg på låven
Faste uttrykk
styre med
ordne
eller
stelle med
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
passe
(
4
IV)
,
røkte
Døme
stelle eit barn
;
stelle buskapen
;
vere flink til å stelle med pengar
;
ho steller pent med sykkelen sin
setje i stand
;
ordne, fjelge
Døme
stelle huset
;
stelle seg før ein går ut
;
dei steller til gjestebod
;
ho stelte for broren
;
det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
stelle seg dumt
;
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere,
stille
(
5
V
, 1)
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte
;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
det å stå (i ei viss stode)
Døme
elgen fekk stand
–
elgen stogga for hunden
òg i sms som
barometerstand
fruktstand
fråstand
motstand
påstand
vasstand
orden
,
skipnad
;
tilstand
Døme
bilen er i køyrande stand
;
vere i dårleg, god stand
;
vere ute av stand til
–
ikkje makte
livsvilkår
,
stilling
Døme
leve i ugift stand
òg i sms som
frøkenstand
ungkarsstand
sosial rang
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
halde stand
stå fast, greie påkjenninga
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100