Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
om att
adverb
Tyding og bruk
ein gong til
;
på nytt
Artikkelside
bonusbarnebarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bonus-
Tyding og bruk
barn av eit
bonusbarn
;
barn som sambuaren eller ektefellen er besteforelder til
Døme
ho har gifta seg om att og fått to bonusbarn og eit bonusbarnebarn
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
tomflaske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tømd
flaske
(
1
I
, 1)
(som kan nyttast om att)
Døme
få pant for tomflaskene
Artikkelside
tenkje om att
Tyding og bruk
revurdere meininga si, tru om att
;
Sjå:
tenkje
Døme
om du trur det, må du tenkje om att
Artikkelside
tantaluskval
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den greske segnfiguren
Tantalos
Tyding og bruk
særleg i fleirtal:
kval
(
2
II)
som ein lid under når ein er nær ved å lykkast, men blir skuffa om att og om att
Artikkelside
omskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som er skrive om att og endra
skrift kringom kanten på mynt eller liknande
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Døme
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Døme
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
i same stunda
;
på same tid
Faste uttrykk
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Artikkelside
baklekse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘lekse som må gjerast om att’
Faste uttrykk
kome i bakleksa
bli liggjande etter i arbeid, utvikling eller liknande
byen har kome i bakleksa
;
hamne i ei økonomisk baklekse
Artikkelside
gjenvinne
gjenvinna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få igjen
;
vinne tilbake
Døme
han har gjenvunne balansen
;
ho gjenvann fatninga
;
gjenvinne ballen
bruke om att
;
resirkulere
Døme
vi må gjenvinne plast og papir
brukt som adjektiv
materialet er av gjenvunnen plast
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100