Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

nykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

plutselig rykk (1);

drag, napp

Døme

ho kjente nykken i snøret;
gjere ein nykk med hovudet

nykke 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk eller lågtysk ‘ondskap, plutseleg støt’

Tyding og bruk

forskrudd idé;

påfunn, innfall (1)

Døme

vere full av nykker

- primadonnanykke