Avansert søk

57 treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

utflippa

adjektiv

Tyding og bruk

som bryt med konvensjonar og kulturelle normer;
Døme
  • ein gammal, utflippa hippie

ulovleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som bryt med lova;
    ikkje tillaten, forboden, lovstridig
    Døme
    • gjere noko ulovleg;
    • ei ulovleg handling;
    • på ulovleg vis
  2. som bryt med sosiale normer
    Døme
    • ulovleg kjærleik
  3. brukt som adverb: temmeleg;
    Døme
    • sove ulovleg lenge

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

søme seg

Tyding og bruk

passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
vere som det skal, høve (2, 1);
Sjå: søme
Døme
  • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
  • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

sømeleg, sømmeleg

adjektiv

Opphav

norrønt sǿmiligr

Tyding og bruk

som passar med gjeldande sosiale og moralske normer;
høveleg, passande, skikkeleg
Døme
  • ei enkel og sømeleg mottaking;
  • alt gjekk sømeleg for seg

søme 2, sømme 2

søma, sømma

verb

Opphav

norrønt sǿma

Faste uttrykk

  • søme seg
    passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
    vere som det skal, høve (2, 1)
    • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
    • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

sedelegheit

substantiv hokjønn

Opphav

av sedeleg og -heit

Tyding og bruk

  1. sett av normer og verdiar særleg knytt til seksualmoral;
  2. samnemning for seksualbrotsverk